Nyheter

Vind og sol genererte 10 % av verdens elektrisitet for første gang i 2021, viser en ny analyse.

Femti land får mer enn en tidel av kraften sin fra vind- og solenergi, ifølge forskning fra Ember, en tenketank for klima og energi.

Etter hvert som verdens økonomier tok seg opp etter Covid-19-pandemien i 2021, økte etterspørselen etter energi.

Etterspørselen etter strøm vokste i rekordfart.Dette så en økning i kullkraft, som steg med den raskeste hastigheten siden 1985.

Hetebølger omdefinert i England på grunn av klimaendringer

Storbritannias nedbørsrekorder reddet av frivillige hær

Presset øker for global avtale for å redde naturen

Forskningen viser at veksten i behovet for elektrisitet i fjor var det samme som å legge til et nytt India til verdens nett.

Sol og vind og andre rene kilder genererte 38 % av verdens elektrisitet i 2021. For første gang genererte vindturbiner og solcellepaneler 10 % av totalen.

Andelen som kommer fra vind og sol er doblet siden 2015, da Paris-klimaavtalen ble signert.

Den raskeste overgangen til vind og sol fant sted i Nederland, Australia og Vietnam.Alle tre har flyttet en tidel av strømbehovet fra fossilt brensel til grønne kilder de siste to årene.

«Nederland er et godt eksempel på et land med mer nordlig breddegrad som beviser at det ikke bare er der solen skinner, det handler også om å ha det riktige politiske miljøet som utgjør den store forskjellen i om solenergien tar av», sa Hannah Broadbent fra Ember.

Vietnam hadde også en spektakulær vekst, spesielt innen solenergi som steg med over 300 % på bare ett år.

"Når det gjelder Vietnam, var det et massivt steg opp i solenergiproduksjon, og det ble drevet av innmatingstariffer - penger staten betaler deg for å generere strøm - som gjorde det veldig attraktivt for husholdninger og for forsyningsselskaper å distribuere store mengder av solenergi," sa Dave Jones, Embers globale leder.

"Det vi så med det var et enormt steg opp i solenergiproduksjon i fjor, som ikke bare møtte økt etterspørsel etter elektrisitet, men det førte også til et fall i både kull- og gassproduksjon."

Til tross for veksten og det faktum at noen land som Danmark nå får mer enn 50 % av sin elektrisitet fra vind og sol, så kullkraft også en bemerkelsesverdig økning i 2021.

Et stort flertall av den økte etterspørselen etter elektrisitet i 2021 ble dekket av fossilt brensel med kullfyrt elektrisitet som steg med 9 %, den raskeste hastigheten siden 1985.

Mye av økningen i kullbruk var i asiatiske land inkludert Kina og India - men økningen i kull ble ikke motsvart av gassbruk som økte globalt med bare 1 %, noe som indikerer at stigende priser på gass har gjort kull til en mer levedyktig kilde til elektrisitet .

"Det siste året har sett noen virkelig superhøye gasspriser, hvor kull ble billigere enn gass," sa Dave Jones.

«Det vi ser akkurat nå er at gassprisene over hele Europa og over store deler av Asia er 10 ganger dyrere enn de var denne gangen i fjor, hvor kull er tre ganger dyrere.

Han kalte prisøkningene for både gass og kull: «en dobbel grunn til at strømsystemer krever mer ren strøm, fordi økonomien har endret seg så fundamentalt».

Forskerne sier at til tross for gjenoppblomstringen av kull i 2021, sikter store økonomier, inkludert USA, Storbritannia, Tyskland og Canada, på å skifte nett til 100 % karbonfri elektrisitet i løpet av de neste 15 årene.

Denne bryteren er drevet av bekymringer for å holde stigningen i verdens temperatur under 1,5 C dette århundret.

For å gjøre det, sier forskere at vind og sol må vokse med rundt 20 % hvert år frem til 2030.

Forfatterne av denne siste analysen sier at dette nå er "eminent mulig".

Krigen i Ukraina kan også gi et dytt til elektrisitetskilder som ikke er avhengig av russisk import av olje og gass.

"Vind og sol har kommet, og de tilbyr en løsning ut av de mange krisene som verden står overfor, enten det er en klimakrise, eller avhengigheten av fossilt brensel, dette kan være et virkelig vendepunkt," sa Hannah Broadbent.